HJEMME IGJEN, NÅ MED SONDEMAT

Sondemat, ernæringssett, tilbehør og sprøyter
Når barnet ditt blir skrevet ut fra sykehuset, bestiller sykepleieren som oftest den første leveringen av sondemat og tilbehør direkte hjem til dere. Mange leverer også ut en mappe med informasjon om sondemat i hjemmet, bruk av utstyr og kontaktopplysninger for bestilling av sondemat og utstyr.

FILMEN OM MILLE

I denne filmen får du innblikk i hverdagen til Mille, hennes familie og deres erfaring med sondemat

BARNETS EGEN ERNÆRINGSPLAN

Samtidig som barnet ditt er innlagt på sykehuset, er det en god idé å snakke med klinisk ernæringsfysiolog om å få laget en plan for sondematen, som dere kan ta med hjem. Denne planen lages på bakgrunn av barnets høyde, vekt og andre faktorer som for eksempel hvor mye barnet beveger seg. En ernæringsplan vil gi et godt overblikk over hva som skal skje fra dag til dag, og fra måltid til måltid.

EN TYPISK ERNÆRINGSPLAN KAN INNEHOLDE:

  • Navnet på sondematproduktet
  • Størrelse på pakningen (f.eks. 500 ml eller 200 ml)
  • Mengden av sondemat per dag og evt. andel mat
  • Måten sondematen skal gis på (sprøyte eller pumpe)
  • Mengden av sterilt eller avkjølt, kokt vann som skal brukes
  • Dosering eller volum på pumpen eller sprøyten
  • Veiledning eller innstilling på pumpen, og hvor raskt sondematen skal gis 
  • Mengde vann som skal brukes til skylling

ULIKE SONDEMATRUTINER

Klinisk ernæringsfysiolog eller sykepleier vil hjelpe til med å vurdere hvilken sondematrutine som er best for dere. Skal sondematen gis med sprøyte eller pumpe? Skal sondematen gis som enkelte måltider (også kalt bolus) eller som langtidsdosering (kontinuerlig) over flere timer? Nedenfor ser du ulike muligheter, som du kan snakke med klinisk ernæringsfysiolog om.

Måltidsdosering. Eksempel: 4 ganger 175 ml per dag, med en hastighet på 20-30 minutter per måltid.

 

1. Måltidsdosering. Eksempel: 4 ganger 175 ml per dag, med en hastighet på 30 minutter per måltid.
2. Langstidsdosering. Eksempel: 50 ml sondemat per time, i løpet av 10 timer.
3. En kombinasjon av måltidsdosering og langtidsdosering. Eksempel: 4 ganger 75 ml sondemat per dag og 400 ml sondemat om natten i løpet av 6 timer.  

 

VEILEDNING I BRUK AV PUMPE ELLER SPRØYTE

Til de fleste barn som får sondemat via en magesonde, anbefales ernæringspumpe og ernæringssett, fordi pumpens leveringshastighet og mengde kan stilles inn. Å gi sondemat med pumpe er enkelt, trygt og tidsbesparende. Noen foreldre ønsker likevel å gi maten via en sprøyte.

Last ned veiledning.

VEDLIKEHOLD AV SONDER

Få god veiledning på hvordan man daglig vedlikeholder utstyret og hvordan man sikrer god hygiene.

Les mer om:

  • Knappsonde
  • PEG/PEJ sonde
  • Nasogastrisk sonde (NG)

PLEIE OG STIMULERING AV BARNETS MUNN

Pleie av barnets munn

Selv om barnet ikke bruker munnen like mye til å spise og drikke med, er det fortsatt viktig å stelle munnen for å forebygge infeksjoner. Du bør pusse barnets tenner to ganger om dagen og skylle munnen flere ganger i løpet av dagen. Krem eller leppepomade er en god idé for å unngå tørre lepper. Hvis barnet ditt, uten klar årsak, har problemer med tørrhet i munnen, ømhet i tunga, blødende tannkjøtt eller blemmer i munnen, bør du kontakte barnets lege, tannlege eller logoped.

 

Stimulering av barnets munn

Barn som får sondemat, kan bli uvante eller utrygge med å spise, pusse tenner eller foreta seg noe annet som har med munnen å gjøre. Derfor er det viktig å oppmuntre til trygge opplevelser og følelser omkring barnets munn. Det kan hjelpe barnet til å bli klar til å spise selv igjen, dersom det er mulig. En logoped vil kunne gi dere råd og anbefale aktiviteter dere kan utføre sammen med barnet.

 

Eksempler på stimulering av munnen

  • Du kan oppmuntre barnet til å ta gjenstander som biteringer eller smokk i munnen
  • Berør barnet rundt munnen
  • Lek tannlege, lag slengkyss og grimaser
  • Introduser barnet for lukter fra mat
  • Tilby smaksprøver hvis barnets lege, sykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog sier at det er trygt. Hvis det er tilfelle, kan du la barnet smake på og berøre mat samtidig som det får sondeernæring. Det vil hjelpe barnet å forbinde lukten, smaken og synet av mat med en følelse av å bli mett.
  • Inkluder barnet i det sosiale fellesskapet i forbindelse med familiens måltider

HVERDAGEN MED SONDEMAT

I takt med at du vender deg til hverdagen med sondemat, begynner du kanskje å undersøke om det er måter å forbedre daglige rutiner på. Jo mer fleksibel sondematingen er, desto mer fleksibelt vil det også bli i det sosiale livet. Det kan også være nødvendig å snakke med barnehagen, skolen, dagsenter, assistenter og andre personer som er sammen med barnet ditt. Du bør alltid rådføre deg med barnets lege eller klinisk ernæringsfysiolog, før du endrer rutiner rundt sondematen. Husk på at de kan hjelpe til med å finne rutiner som passer best for barnet ditt og familien.